Dansecrewet

Dansecrewet

lørdag 23. september 2017

Aktiviteter for eldre hunder

Her kommer en liten oppfølger til det forrige innlegget, angående gamle hunder. For det er selvfølgelig masse kos man kan gjøre sammen, selv om hunden er blitt gammel og grå 😊

Selv om turene ikke blir så lange, kan man jo være lenge ute og ta tiden til hjelp. Jeg går mye i skogen, hvor Bella kan få løpe løs. Så hun løper og løper, og Buster snuser og snuser. Vi kommer ikke så langt, men vi koser oss ute i skog og mark. Går vi gatelangs, blir det heller ikke så lange turen, for det er viktig å lese avisa og FB, og kommentere alle FB innleggene.... Eller skal vi heller si at det er viktig å få med seg Dagsrevyen - det er vel det de eldre herrer helst vil få med seg 😉

Alle aktiviteter hvor hunden kan få bruke luktesansen sin er bra, og passer også godt for eldre hunder. Her i huset er godbitsøk en slager. Da må de sitte på kjøkkenet og vente mens jeg legger godbiter rundt i stua. Bella raser rundt, og Buster tusler - men de finner godbitene begge to, med hver sin strategi 😊

Vi har også to typer aktivitets-spill, samt en snusematte (fleecebiter festet på en plate og så gjemmer man godbiter innimellom fleecebitene). Jeg har også kjøpt en sånn "pyramide" til å stable ringer på. Egentlig en babyleke, men funker fint for hunder også 😊 I utgangspunktet var det Bella som skulle få bryne seg på denne, men hun forstår ikke helt konseptet. Buster derimot, overrasket stort og klarer det ganske greit (med litt hjelp). Og han blir så stolt når han klarer det! 💓
Aktivitetsspill

Bella vil også være med, så greit med to spill
(to forskjellige vanskelighetsgrader)
Snusematte
Kan jeg få litt hjelp? Værsåsnill... <3

Fram til nå har vi også trent litt enkle triks, som å løfte høyre og venstre pote, snurre og bukke. Men jeg ser at han vegrer seg mer og mer, og balansen er dårligere - så dette blir det bare mindre og mindre av 😔 Jeg har tatt en titt i boken jeg har kjøpt av den svenske freestyleutøveren Anita Axelsson, og her er det et eget avsnitt for øvelser som passer for rehabilitering og gamle hunder. Vi får se om vi får litt inspirasjon til noen enkle nye øvelser, som for eksempel snute- og potetarget.
http://www.anitaaxelsson.se/produkt/tricks-som-aktivering/

Buster vil jo fremdeles være med når noe skjer (hvis det foregår etter lunsjtid vel og merke...) Av og til får han lov til å være med på trening. Jeg stiller ingen krav lenger, annet enn at han må oppføre seg 😉 Han er den perfekte pausehund, som er fornøyd med å gå og snuse litt, samt betrakte de andre. Han elsker også å kjøre bil, så bare det å få være med på en biltur kan være en avveksling i hverdagen.

Som Anders Hallgren (kjent svensk hundespykolog) sier: "Precis som människor behöver åldrande hundar stimulans och fysisk träning för att hjärnan och kroppen ska fungera fullt ut. Eftersom gamla hundar oftast är lugna, kloka hundar, är det egentligen ganska enkelt att ge dem det de behöver. Det är lätt att ta dem med nästan överallt i stället för att lämna dem ensamma hemma. Bara att få följa med i bilen fram och tillbaks till affären är ett roligt avbrott, och att få hänga med matte eller husse är härligt i sig"  

Han har også skrevet en bok om den gamle hunden:
http://www.bokus.com/bok/9789151843308/den-gamla-hunden-om-den-aldre-hundens-fysiska-och-psykiska-valbefinnande/
Den gamla hunden : om den äldre hundens fysiska och psykiska välbefinnande (kartonnage)
Boken er bestilt :)

Et interessant spørsmål som har dukket opp i det siste er: "Kan hunder få demens?". Det er vel sånne ting man tenker på med kombinasjonen "mann som jobber med demens" og "gammel hund" i huset 😉 Og nå har jeg faktisk funnet en egen gruppe for hunder og demens på FB. Dette synes jeg det er spennende å følge med på.
https://www.facebook.com/dogdementiahelp/?fref=ts

Oppsummering: Har du en gammel hund, er det fremdeles mye spennende dere kan finne på 😊

Ta hensyn til hunden og kos dere på det nivå hunden er! 💓


torsdag 21. september 2017

Når er en gammel hund for gammel?

Når er egentlig en gammel hund for gammel, og når bør man la den slippe? En problemstilling man av og til har lest om, men ikke orket å ta inn over seg. Men plutselig er man der, og må innse den harde realitetet at man har en hund som nærmer seg 13 år, og at dette er tanker som må tenkes.

Jeg har alltid ment at "så lenge det er livskvalitet...". Men det er ikke alltid lett å vite hva som er livskvalitet for en hund. Hvor lenge veier de gode dagene opp for de vonde? Og når er det vonde dager? En hund som plutselig stopper opp midt på gulvet og ser helt "lost" ut - har han det vondt?

Han er selvfølgelig sjekket hos veterinær og det han har av plager er mest sannsynlig aldersrelatert. Han har tidligere fått noe medisinering, men det tålte han dessverre ikke, og det ble bare mer plagsomt for ham. Så vi prøver nå uten medisiner, og det ser ut til å gå bra. Siste halvåret har vært litt opp og ned, men han kan fremdeles glimtet til med lekelyst og treningslyst. Men det blir sjeldnere og sjeldnere, og han sover jevnt over mye mer enn før.

Denne sommeren har vært litt opp og ned og noen dager har han vært veldig "rar". Han trives vanligvis veldig godt på campingen. På varme dager ligger han kjølig og godt i spesialbygd hundehus på plattingen. I år har han av og til ikke klart å roe seg, har villet inn, men ikke alene. Stått og ventet i døråpningen til vi har kommet og vært med ham.

Matlysten er av og til dårlig, og han har problemer med mage og oppkast. Vi har prøvd senior fôr, men det ville han ikke ha. Han spiste heller Bella's unghundfôr og Bella spiste seniorfôret... Ingen god løsning, så vi gikk tilbake til vanlig voksenfôr. Nå bløtes det litt og tilsettes litt våtfôr, for han begynner å få problemer med tennene. Hos mennesker sier man jo at det eneste som trekker seg oppover når man blir eldre er tannkjøttet, men hos hunder er det motsatt. Hos hunden vokser tannkjøttet med alderen, og hos Buster er det nå bare små deler av tennene som fremdeles er over tannkjøttet.

I tillegg ser vi jo at han har fått problemer med bevegeligheten. Han har problemer med å sette seg, og bruker lang tid for å komme ned. Av og til står han midt på gulvet og ser "svak ut" i bakdelen.

Buster har alltid vært en selvstendig kar med egne, sterke meninger. Dette har ikke alltid passet inn med det faktum at Wheaten Terrieren trenger mye pelsstell. Kombinasjonen av usikker, utrenet eier, sta Terrier og mye pelsstell og klipping har ikke vært helt optimalt - og vi har hatt våre kamper på klippebordet. På sine eldre dager har han i tillegg blitt hårsår, og er veldig redd for ører og poter. Derfor har han de siste par årene blitt klippet helt kort hos veterinæren. Full "fest" med dop, klipp, ørerens og kloklipp ;) Så slipper han i hvert fall å bli plaget med dette ubehaget på sine gamle dager.

Og så har han jo blitt en gretten, gammel gubbe med sære meninger... Det er mye klaging på kvelden, men dette har jeg funnet ut må være innlært (fra han en periode hadde noe smerter) og at han bare vil ha litt oppmerksomhet. Når han får litt oppmerksomhet og et teppe over seg, roer han seg som regel. Han vil gjerne være i nærheten av oss - men ikke alt for nære. Han har ganske stor intimsone og hopper til og bråker om noen kommer for nær. Kan jo skremme vannet av de fleste og det er ikke hyggelig når gjestene omtrent får hjertestans.

Det er jo også andre aspekter ved det å ha gammel hund. Av og til går hensynet til Buster ut over hva jeg klarer å gi Bella av trening og turer. Så langt tror jeg ikke hun lider noen nød, men det er mye planlegging og organisering for at begge skal få sitt. Det blir mange rusleturer på Busters premisser, og så prøver jeg å få til noen "ordentlige" turer med energibomba Bella innimelom.

Det som nok kommer til å veie tyngst på vektskålen er at vi ikke kan ta noen sjanser når det gjelder barnebarnet Marcus. Når han etter hvert begynner å stabbe og gå, må han skjermes for Buster - og omvendt. Små barn som kommer brått på er ikke noe for en hund som bjeffer til bare noen kommer nær ham. Og da kommer livskvaliteten sterkt inn. For en hund som elsker å være midtpunkt og å være med på alt som skjer, er det ikke gøy å bli "bortvist" når det kommer besøk. Han klarer ikke å roe seg om han blir satt på et annet rom og det blir mye mas og bråk, og en veldig negativ opplevelse for alle.

Dette er vonde, men nødvendige tanker. Enn så lenge, tar vi en dag av gangen og koser oss så lenge vi kan. Jeg skal gjøre mitt beste for at du skal få en fin alderdom Buster-gutten 💓
 
Staselig kar, med lugg og skjegg :)

Fremdeles staselig kar, med praktisk "gammelmanns-klipp" :)

fredag 15. september 2017

Å lytte til kroppen

Etter noen - for meg - travle dager gledet jeg meg til en dag uten avtaler i går. Du verden så mye jeg skulle få ordnet opp i...

Når man har kroniske sykdommer - eller som meg, et sansetap - bruker man mange krefter på helt dagligdagse oppgaver. Så det som for meg var travle dager, ville nok folk flest ha definert som rolige dager.

Men i går var det altså ingen avtaler og jeg skulle  jobbe i eget tempo uten stress og mas. Men da forsto kroppen at "Aha! Muligheter for hvile?!" Og da var det akkurat det den gjorde - gikk i hvilemodus. Jeg funket overhode ikke.

Heldigvis har jeg lært meg mye om dårlig hørsel, tinnitus, stress og slitenhet, og viktigheten av å lytte til kroppen i den lange prosessen jeg har vært igjennom de siste årene. Så da gjorde jeg det - lyttet til kroppen. Puslet litt med noen småting, leste litt, broderte litt og sov litt.

På ettermiddagen inviterte jeg gemalen med på luftetur med hundene og handle til helgen tur, med påfølgende filmkveld. Og skal man ha filmkveld blir det selvfølgelig popcorn, sjokolade og et lite glass rødt (til mor) 😊

Og det var helt ok - selv på en torsdag 😊 Jeg nøt kvelden uten å ha dårlig samvittighet for alt som hadde forblitt ugjort, og var veldig fornøyd med meg selv over at jeg klarte det!

I dag våknet jeg uthvilt og kunne starte dagen med litt oppsparte krefter og blanke ark 😊

Filmen var forresten "Lion" og kan varmt anbefales!
http://www.imdb.com/title/tt3741834/

Ha en fin dag! Og husk å lytte til kroppen! 💓😊😊