Tiden leger alle sår heter det, men såret etter Bonso tar det nok tid å lege. Han var jo en del av alle mine planer for fremtiden, og det går ikke en dag uten at jeg blir minnet om det.
I kveld var det freestyletrening, og jeg merket at gnisten min er borte. Buster lever i sin egen verden, og gidder knapt å se på meg. Bella er kjempeflink og veldig ivrig, men det er litt overgang å gå tilbake til sitt og gå pent. Jeg skulle så gjerne ha trent avanserte triks og kombinasjoner. Ha justert program, og tenk på nye muligheter. Savnet etter min ivrige og alltid beredte treningskamerat er stor.
Men så prøver jeg å være positiv og tenker at jeg må lage en plan på hvordan jeg skal få opp motivasjon både for egen del og for Buster (vi er tross alt påmeldt konkurranse i mai...) Så jeg slår opp i treningsdagboka for å notere, og der slår alle treningsplanene til Bonso i mot meg. Lange lister over alt han kunne og over det vi jobbet med. Halvferdige program med masse ideer som vi skulle sette ut i livet etter hvert, men som nå bare blir med drømmen.
På tide å lage seg nye drømmer...
I morgen skal jeg ta frem treningsdagboka igjen, og så skal jeg lage lange lister for både Buster og Bella - og så håper jeg at gnisten kommer tilbake igjen.
Og et lite håp er tent, for Bella snurret (etter target) i dag ;)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar