Bella

Hei, jeg heter Lundens Bellagotto Fattoria, eller Bella til daglig. Noen dager har mor talefeil, og da kaller hun meg Bølla istedenfor Bella :p Det kan da ikke være sååå vanskelig å uttale navnet mitt riktig, vel? ;)

Mandag 16. mars tok vi turen over til "søta bror" for å hente hjem vårt nye familiemedlem. Det var godt å ha noe positivt å se frem til etter en veldig rar tid med stor sorg og samtidig en gryende spenning og glede over å skulle få en ny valp i hus. Nå skulle en ny tidsregning begynne.

Men nå blir ikke alt akkurat som man tenker seg, for jeg kom ikke hjem fra Sverige "bare" med en ny valp, men også en kraftig influensa :(  Vi hadde en hjemtur på 5,5 time, og Bella sovnet tillitsfullt i fanget mitt.  Tidlig på kjøreturen kjente jeg at ikke alt var som det skulle og i løpet av denne turen fikk jeg verking i hele kroppen og frostrier.

Godt med trøst når man er syk <3

Valp og 40 i feber anbefales ikke :( Så det ble en spesiell start på denne valpeperioden. Men vi har kost oss masse på fanget og  trent på de småtingene vi har klart. Klippet noen klør, trent inn klikkeren og trent på automatiske adferder. Nå har vi også klart å få til noen småturer ut, og hun har både vært i byen, i skogen og hos veterinæren. Hun er jo verdens flinkeste, søteste og mest tillitsfulle og tar alle med storm <3 Hun er kjempeflink til å leke for seg selv, og takk og pris for at jeg hadde hamstret leker på Crufts :) Og når hun blir sliten finner hun seg en seng eller et teppe og legger seg til å sove. Herlig med innebygd avknapp!

Vi har også hatt litt besøk, men folk renner liksom ikke ned dørene når det er influensa i huset... Men et par dager til nå, så håper jeg at jeg kan si at vi har gjort unna sykdom for en stund... Gleder meg til å komme meg ut og trene litt ordentlig!

Velkommen til oss, Bella! <3

Den som sover...

Ferdig med å sove!

Moro med litt annet enn vanlige hundeleker...

Kos på plenen

Hvor ble plenen av...?

Javel da får vi kose oss inne i dag :)

Årets Hund

I dag gikk startskuddet for konkurranseåret 2015 i Kreativ Lydighet. Konkurransen ble arrangert i Drammen Hundepark, arrangør var Norsk Freestyleforening og undertegnede var stevneleder.

Det ble en fin dag, og vel gjennomført konkurranse - takket være gode medhjelpere som tok ansvar da stevneleder var mer tett i toppen enn vanlig er... Tette bihuler og dotter i øra... Var veldig glad jeg kunne trekke meg tilbake og ta meg av poengutregning, og la de hørende ta seg av kommunikasjonen ;)

19 superflinke ekvipasjer fordelt på fem forskjellige klasser, veldig mye fin freestyle og HTM å se :) Gratulerer til dere alle! Og tusen takk til medhjelpere, dommere og publikum!

Etter konkurransen var det utdeling av Årets Hund 2014 prisene, og Buster stakk av med tittelen Årets Hund 2014, HTM klasse 1 :) Flinke gutten til mor! <3 Dette hadde vi ikke i tankene da vi droppet freestylen og gikk over til HTM bare sånn for moro skyld. Det blir nok mer seriøs trening på posisjoner fremover! Og så får vi prøve å få med oss de konkurransene vi kan denne sesongen.

Tror han føler seg fin med denne rosetten ;)

Crufts

Nå får vi prøve å snu trenden og få noen positive innlegg igjen...

Kom hjem i går etter et toppers opphold i England. Har kost meg masse sammen med datteren som bor i Birmingham for tiden. Og så passet det jo så godt at Crufts arrangeres akkurat i Birmingham akkurat på denne tiden... ;)

Jepp, kom meg av gårde med Norwegian

Koser oss på Jamie's

Koselig langs kanalen i Birmingham

Ingen sak med glutenfritt på reise i England

Det var utrolig gøy å få oppleve dette  gigantiske hundearrangementet. Hovedfokus for meg var selvfølgelig freestyle, som er en stor hundesport i England. Jeg fikk med meg både den nasjonale  og den internasjonale finalen. Den nasjonale (engelske) konkurransen ble arrangert på torsdag, og vinneren her fikk representere England i den internasjonale finalen på lørdagen. Fra Norge stilte Norgesmesterne Marianne og Vikki, og de gjorde en veldig bra innsats med sitt tryllenummer, og endte til slutt på en flott ellevte plass. Gratulerer så masse! Det var bare fantastisk å få oppleve et så stort freestyle arrangement med fulle tribuner og stor stemning!

Litt mer publikum enn på konkurransene her hjemme!
Og sikkert litt mer jobb å være stevneleder... ;)

Det ble litt vemodig og vondt da flere av Bonso's favoritt-triks dukket opp underveis, og da gikk det også ordentlig opp for meg at jeg ikke har noen freestylehund lenger. Buster har jo "konvertert" til HTM og det begrenser seg litt hva den aldrende mannen kan lære seg av kule triks... ;)

Marianne og Vikki

Vinneren, Monika Olsovska fra Slovakia

Min favoritt, Lucy Creek fra England 

Crufts var bare utrolig stort! Jeg trodde jeg hadde sett alt den første dagen, men andre dagen fant jeg to store haller til! Totalt fem svære haller hvor man kunne få kjøpt alt mellom himmel og jord til hund og eier. Så det ble jammen litt shopping også ;)

Hmm... rosa valpestæsj...?? ;)

Hvis alt går etter planen flytter det nemlig inn en liten svensk Lagotto-frøken neste uke ;)

Ideelt sett kunne jeg vel ventet noen uker til med ny valp, men så var det en ledig tispe i dette kullet som jeg hadde fulgt med på siden de ble født. Så da var det vel meningen at det skulle bli sånn... ;)

Savnet etter Bonso vil alltid være der, men jeg ser frem til å glede meg over en herlig valpetid og å lære denne, foreløpig navnløse, frøkna å kjenne :) 

Og så får vi gå for Crufts sånn etter hvert ;)

Den vonde avgjørelsen

Det er så stille og tomt i huset, og det er så vondt å komme ned om morgenen. Ingen Bonso i kroken sin som kommer  logrende for  å si god morgen, ingen som vil kvalitetssikre frokosten min, ingen som ivrer rundt meg og lurer på  om det ikke snart er hans tur for litt mat.

Det har vært en grusom tid, fra jeg ved juletider innså at det måtte gå denne veien. Det har vært oppturer og håp, for så å gå på trynet i kjelleren igjen. Jeg ville så veldig gjerne hjelpe ham, men jeg måtte til slutt innrømme at problemene ble for store og mange. Verdens herligste fyr når det var ro og fred og han var trygg, men det skulle så lite til før det bikket over. Vi jobbet og vi jobbet, det var stadig nye utfordringer. Jeg orker ikke å gå i detalj, men det ble så mange utfordringer etter hvert at jeg måtte innse at det ble for stort ansvar å ha ham. Stress, redsel for stadig nye ting, lydfobi, ressursforsvar...

Unormale og voldsomme reaksjoner som kom som lyn fra klar himmel.

Dessverre for lett for å bite, heldigvis ikke veldig alvorlig, men vi kunne ikke vente på en eventuell katastrofe. Det var dette, samt hans redsel for så mange ting og situasjoner som til slutt ble avjørende. Jeg hadde så vondt av ham. Det ble timer hos adferdskonsulent og to veterinærer, og det har vært en lang prosess hvor jeg har gått mange runder med meg selv.

Jeg hadde så mange planer, og det var så mye som gikk den rette vegen. Vi fikk jo til så mye, og det er så vondt at dette ikke var nok. En frisk hund, akkurat fylt 3 år. Min beste kosegutt, pelsterapeut, turkamerat og treningskompis. Tjo og hopp og full av liv og energi.  Så lettlært og utrolig morsom å jobbe med, og så klarer jeg ikke å lære ham at verden ikke er farlig :( Det var skumle folk, farlige lyder, blinkende lys..Han ble etter hvert en tikkende bombe, som vi ikke visste når ville gå av neste gang. Som  falt ut når det ble for mye for ham. Som jagde bort de han syntes så skumle ut. Som kontrollerte og skremte bort de som kom på besøk til oss... En godgutt som ikke taklet livet :(

Man ser jo for seg at man til slutt skal si farvel til en gammel venn, trett av dage - ikke en ung gutt med hele livet foran seg. Men jeg må tenke på at jeg gjorde det jeg kunne, og så må vi ta vare på de gode minnene. Hvordan ville livet hans blitt, i en skjermet tilværelse - han ville jo aller helst være nær oss og med på det som skjedde. Han ville fått for mange begrensninger og ikke det hundelivet han fortjente.

Selv om dette har vært en helt for j.... avgjørelse å ta er jeg trygg på at den tunge avgjørelsen var den rette, både for ham og oss.

Men tankene om det var noe mer jeg kunne gjort for ham vil nok alltid komme snikende innimellom. Kunne jeg... Burde jeg.... Hva hvis... Hva hvis ikke... Men det blir bare spekulasjoner og jeg vet jeg har gjort alt som har stått i min makt for denne hunden. Og hans nervøsitet og redsel for alt og alle var det vanskelig å få bukt ned. Men kjære Bonso, du har vært min store læremester og den som fikk meg interessert i å lære mer om adferd og hund generelt. Resultat instruktørkurs og mange interessante forelesninger og seminarer og snart oppstart av egen hundeskole.  Så tusen takk! Og tusen takk for alle gode minner!